Med det gode eller onde

(- fritt etter 'Varig glede', Lunde forlag; 3.-4.juli; Geir H. Johannesen)

Matt. 7,1: 'Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!'

I en av æsops fabler kjegler nordavinden og sola om hvem som er sterkest. Mens de holder på, ser de en mann gå nede på landejorda. La oss bruke han til å finne det ut, sier nordenvinden: 'Den som fortest får frakken av ham, har vunnet!' Det gikk sola med på. Nordavinden prøvde først: Den blåste så frakken sto vannrett ut fra mannen, men dessto sterkere vinden blåste dessto mer tullet mannen frakken omkring seg. Til slutt ga nordavinden opp. Så var det sola sin tur: Den begynte å skinne det beste den var i stand til. Mannen begynte å bli varm og knappet opp frakken. Til slutt ble det så varmt at han fant det best å ta den av. Sola hadde vunnet, med det gode.

Slike tanker fikk jeg da jeg så en gammel rød telefonkiosk på et nedlagt industriområde. En gang i tiden var den travelt opptatt med å hjelpe arbeidere som skulle snakke med kona, banken, tannlegen osv.

Nå derimot går 'alle' omkring med hver sin mobil. Telefonkiosken var forvandlet til et monument over fortidens måte å kommunisere på. Men for meg var den samtidig blitt en 'lærer'. Den lærte meg noe om hvordan det å snakke sammen er i stadig endring: I min barndom ble f.eks.verdier formidlet gjennom trusler og straff. Unger fikk ennå juling. Nå vet vi at det er mye bedre å formidle verdier med godhet. Forståelse, kjærlighet og mildhet, forklaringer og klare grenser er måter å snakke på som blir akseptert.

Jesus var snekker og brukte et bilde fra sin egen hverdag: "Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?" (Matt 7,3). Når du retter pekefingeren mot andre, peker fire fingre tilbake på deg selv, pleide en venn å si. I pekefingeren ser mange folk i dag, bare en rusten og utrangert, rød telefonkiosk.

Det treffer godt for ganske mange: Vi har lett for å se feil ved naboen og sjefen eller politikere osv. Og ofte kappes vi i om å dømme dem. Men mange er blinde som en muldvarp for egne feil! Derfor er det kun en mulighet som hjelper, hvis jeg vil unngå dommen Gud feller over alle oss som leker dommere eller øyeleger og slik dømme andre. Sjansen vår er å overgi seg til Han som dømte rettferdig, ikke bare etter det Han så. (Joh. 7,24: 'Døm ikke etter det dere ser, men døm rettferdig!')

Da er jeg i hendene på Verdens mest rettferdige dommer eller beste øyelege. Da er jeg i nærkontakt med Gud som er glad i meg, selv om øynene er stengt av bjelker. Da våger jeg å håpe at Jesus hver dag fjerner en ny liten bit av bjelkene i mine øyne. Samtidig kan vi be at vi mer og mer får se medmennesker med vår Frelsers milde blikk!

Fil. 4,5: 'La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!'